Så sitter jeg her igjen da,
Noe av det jeg sa til meg selv da jeg begynte på igjen med denne vanedannende hobbyen,
var at jeg IKKE skulle sitte oppe til langt på natt.
Og nå sitter jeg her på fjerde natta, og kommer meg ikke i seng!
I natt har jeg skyldt på at det er kaldt ute, noe det virkelig er (22 blå)
Så jeg fyrer og sitter på nett, noe må jeg jo gjøre mellom jeg legger i et bras i ovnen.
Men det er så mye annet som trengs å gjøres her…
Den andre store hobbyen for eksempel, den som aldri blir en vane,
og som aldri kommer til å bli sosial.
Det tror jeg er noe av det mest trofaste som eksisterer,
den ligger der å venter, det skal i alle fall mye til om noen kommer å tar den i fra meg.
Da tror jeg at jeg blir litt overrasket, jeg hører bare en kommentar i ny og ne..
Oi, her er det lenge siden noen vasket klær…
Slektsforskning er mye mer givende,
selv når man er kommet så langt på natt som vi har gjort nå,
og man egentlig ikke klarer å tenke klart lengre.
Ikke klarer jeg å forske på denne tiden av døgnet,
Men jeg kommer meg jo heller ikke i seng.
Mon tro om det har noe med menneskene på chatten å gjøre???
Det er jeg vel ganske sikker på.
Så her er en link til DISchat
http://www.disnorge.no/irc/
Ikke fikk jeg til å lage en link, men dere får klippe å lime :)
Men pass dere, det er vanedannende, og man kan risikere å få god hjelp.
Og i værste fall så får du en ny venn eller flere.
Natti natt
mandag 5. januar 2009
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
I de to-tre første årene jeg var på DIS-chat satt var jeg og en del av aften-ranglerne. Det er som du sier, veldig så vanedannende. Jeg har etter hvert måtte legge om litt, for i det hele tatt å få gjort noe.
SvarSlett